Hvorfor er dyr hvor de er?

Image Credit: Endre Gruner Ofstad, CC BY-SA 2.0

Guest post by Endre Grüner Ofstad. English version here.

Use, selection, and home range properties: complex patterns of individual habitat utilization (2019) Endre Ofstad et al., Ecosphere, 10(4), https://doi.org/10.1002/ecs2.2695

Det essensielle

Stedene man finner dyr omtales gjerne som dyrets habitat. Habitat er et relativt vagt begrep. Hvor individ oppholder er som regel et utfall av en rekke vurderinger: hvor finner en mat, hvor unngår man rovdyr og hvor finner man noen å parre seg. Individ avveier blant disse for å maksimere hvor mange avkom de kan tilføre fremtidige generasjoner (også kalt for ‘fitness’).

Når vi skal vurdere hvilke habitat dyr befinner seg i så jobber vi som regel med habitatseleksjon. Habitatseleksjon er hvor mye et habitat blir brukt i forhold til hvor tilgjengelig det er, dvs. hva er den relative sannsynligheten for at et dyr vil bruke et habitat hvis det får muligheten. Hvor mye tid et individ velger å bruke (eller tettheten av individ) i et habitat er som regel en god indikator på hvor viktig et gitt habitat er. Habitatseleksjon blir derfor ofte brukt til å identifisere hvilke habitat forvaltningen bør iverksette tiltak.

Noen habitat er svært viktige og dyr vil tilbakelegge store avstander for å kunne benytte seg av de. Avstanden tilbakelagt, eller dyrets hjemmeområdestørrelse, vil også påvirke nytteverdien ved å bruke et gitt habitat. Til sammenligning vil du trolig handle mer hvis du reiser helt til Sverige enn hvis du tusler bort på Coop’en. Eller den tingen du vil ha er kanskje ikke så viktig at du er villig til å dra helt til Sverige for å kjøpe den der, men du kjøper den hvis de har den på Coop. Geografien vil derfor påvirke hvordan tilgjengeligheten, og dermed bruken, av ulike habitat typer endrer seg ut fra hvor dyr befinner seg i landskapet.

Habitatseleksjon er derfor en atferd som resulterer av hjemmeområdestørrelse, geografi og miljøvariabler. Men individ kan også endre mye på habitatseleksjon mens de forblir i samme område. Dette spiller ingen rolle hvis vi kun er interessert i å kunne forutsi hvor arter er. Er vi derimot også interessert i forstå hvorfor de er hvor de er så kan det være viktig.

Hva vi gjorde

I denne studien jobbet vi med en elgbestand (Alces alces, aka ‘Skogens konge’) hvor individ varierte med hensyn til hjemmeområdestørrelse og antatt nytteverdi av å bruke ulike habitat typer, og dermed også habitatseleksjon. Vi jobbet med en bestand med elg som holder til på øya Vega i Nordland fylke. Basert på 52 GPS-merkede individ beregnet vi hjemmeområdet for sommer og vinter for perioden 2004-2015. Per hjemmeområde beregnet vi så i hvor stor grad ulike habitat var tilgjengelig og ble brukt. Vi brukte forholdet mellom bruk og tilgjengelighet (dvs. andel tid brukt i hvert habitat delt på andel tilgjengelighet, ‘seleksjonsratio’) som et mål på habitatseleksjon. Vi så deretter på hvordan habitattilgjengelighet var relatert til hjemmeområdestørrelse og kjønn (og alder og sesong), før vi så relaterte alle disse faktorene til habitatseleksjon.

Visste du at: Habitatseleksjon ot utbredelse av arter

Metodene man bruker for analysere habitatseleksjon er lik de metodene som brukes for å analysere arter sin utbredelse. I artsutbredelsesmodeller knytter man utbredelsen til artstrekk, mens man i habitatseleksjon knytter den til individtrekk. Disse metodene har derfor like utfordringer: hvordan knytte tilstedeværelse av arter og individ til absolutte verdier slik som sannsynlighet og bestandsstørrelse – som vil være av større nytte for forvaltningsorgan.

Hva vi fant ut

Som forventet ut fra forskjeller i kroppsmasse hadde elgokser større hjemmeområder enn elgkyr. Videre fant vi at kyr med store hjemmeområder hadde relativt lik tilgjengelighet av forskjellige habitat som kyr med små hjemmeområder, dvs. hjemmeområdene hadde lik sammensetning uavhengig av størrelse. Hos okser derimot, så vi en større endring i sammensetning ved økning av hjemmeområdet. Denne endringen bestod for det meste av en økning av habitat typer som var åpen og av lavere beitekvalitet.

Til tross for disse forskjellene så vi få forskjeller i habitatseleksjon som kunne knyttes direkte til kjønn (og alder eller sesong). Okser og kyr kunne derfor ut fra statistiske modeller tilsynelatende virke like i habitatseleksjon. Det viste seg at okser endret i større grad tilgjengeligheten, mens kyr endret i større grad bruk med endring i hjemmeområdestørrelse, med det utfallet at de ble like i habitatseleksjon.

Utfordringer

mooseboi

Image Credit: Endre Ofstad, CC BY-SA 2.0

Forholdet mellom hjemmeområdestørrelse, bruk og tilgjengelighet av habitat kan endre seg stort i både rom og tid. I dette studiet fokuserte vi på utfallet av dette på tvers av en sesong, slik at vi så bort fra endringene over tid. Få studier har vurdert hvordan disse karakteristikkene endrer seg over tid. Vil størrelsen og sammensetningen av hjemmeområdet stabilisere seg mot et gitt ideal? Eller vil ‘forstyrrelser’ fra artsfrender, eller endringer i beite- og rovdyrtrykk endre idealet fortløpende? Jeg ville satset pengene på det sistnevnte.

Hva så?

En stor utfordring for habitatseleksjon – og dermed også vår forståelse for hvorfor dyr er hvor de er – er det å overføre kunnskap fra et område til et annet. Slik studier er ofte veldig områdespesifikke, slik at det kan være uvisst hvor mye vår kunnskap om elgens habitatbruk i Østerdalen kan overføres til elgen i Finnmark (dog elgen er såpass gjennomstudert så kanskje ikke det beste eksempelet).

En del av dette problemet med overførbarhet skyldes at en ikke klarer å ta hensyn til lokale forskjeller i habitattilgjengelighet og individvariasjon i netto nytteverdi av habitatbruk. Selv om kyr og okser var tilsynelatende like i habitatseleksjon, og er derfor forventet å opptre i like stor grad i forskjellige habitat, så fremkommer disse mønstrene på forskjellige måter. Dette kan tyde på forskjeller i netto nytteverdi av en gitt habitatseleksjon. Dette kan ha konsekvenser for hvordan vi tolker fordelene ved habitatseleksjon – dermed også reproduksjon og overlevelse, og hvordan vi bør forvalte artene våre. Forvaltningstiltak mot spesifikke habitat typer trenger derfor ikke å være like gunstige for alle individ – som en kanskje vil anta hvis en baserer seg kun på habitatseleksjon.

 

One comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s